Hvorfor reiser de?

Hvorfor blir så mange barn i dette landet sent til barnehjem selv om de har foreldre? Selv et foreldreløst barn har det bedre hos kjente slektninger enn å bli sent til et ukjent hjem. Hvordan kan foreldre rettferdiggjøre og sende barna vekk for å bo på barnehjem? (Studier antyder at mer enn 50 % av barna på barnehjemmene i Yangon har foreldre eller slektninger som kan ta vare på dem.)

Hvor mye er du villig til å risikere?

Det er mange grunner, men den mest åpenbare grunnen er at foreldrene ønsker at barna skal få en god utdannelse og et bedre liv. Tilsynelatende er de ikke bekymret for barnas følelsesmessige og moralske utvikling. De tror barna vil få en bedre utdannelse og et bedre og sunnere liv. Helt uvitende sender de barna til det som faktisk kan bli det helt motsatte.

Alt kan ikke kjøpes

Et barnehjem her i Yangon er sponset av en rik menighet fra Australia. De ofrer mye for barnas utdannelse: de ansetter gode ekstra lærere og har fulgt gode studieplaner i mer enn 10 år. Hvert år er det barn som skal uteksamineres fra grunnskolen, men enda har ikke ett barn stått eksamen. Et annet hjem har tatt avslutningseksamenen mer enn 25 ganger. Bare ei jente har foreløpig stått. snapchat online login Det hele virker ganske klart: Barnhjem er ikke løsningen for barna utdanning.

En farlig blindsone

Det skulle være unødvendig å nevne familiens viktighet i forhold til følelsesmessig, sosial, etisk, moralsk og åndelig utvikling, selv intellektuell utvikling blir ikke like godt utviklet i et barnehjem. Vi kan fort tenke at en god utdanning i stor by har større verdi og et større potensial enn et enkelt liv i en landsby. Blindsonen vi ikke vil se er at de fleste barna ikke klarer tilværelsen i barnehjemmet og mister all kontakt med familien! Hva har de uten familien?